tirsdag 22. desember 2009

Veien - The Road


Veien av Cormac McCarthy er en dystopisk fortelling fra en verden som holder på å gå under, skog og hus har brent ned og de fleste mennesker er borte. En far og sønn er på vandring i søken etter redning med en handlevogn med alt de eier og har i. Dette er ikke en bok proppet med action akkurat, men en skildring av forholdet mellom far og sønn og håpløsheten rundt dem.

Jeg tror at de høye forventningene ødela litt av opplevelsen min av denne boken, for dette var kanskje en av de bøkene jeg har lest i år som jeg hadde høyest forventninger til. Mange mener det er noe av det beste de har lest og kommer til å lese osv, så det har ikke manglet på rosende omtaler. Jeg synes absolutt at den var bra og ikke minst gripende, men den havner ikke helt der oppe blant mine favoritter. Jeg må likevel si at forfatteren skaper en helt spesiell og dyster stemning som kryper under huden på leseren, som gjør at jeg forstår at mange setter denne helt øverst blant sine leseopplevelser. Filmen kommer i februar med Viggo Mortensen i en av hovedrollene. Det blir spennende å se om stemningen kan gjenskapes på lerretet.

onsdag 16. desember 2009

Sammen er vi en og en



Anders møter Maria den første dagen på videregående og faller pladask. Han vet ikke hvordan han skal oppføre seg rundt henne eller mot henne og gjør det meste feil. Selv om de liker hverandre godt er ikke det å bli kjærester på ordentlig så veldig lett. Det er først når Maria reiser bort for en periode at Anders begynner å forstå hva han egentlig føler. Denne boken er en del av serien Gyldendals beste kjærlighetsromaner for ungdom og det er først og fremst det det handler om; kjærligheten. Det er også en bok om å være ung, usikkerhet, kameratskap, festing og å passe inn.

Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke har så store problemer med å leve meg inn i en 15-16 år gammel jentes følelsesliv, men når det gjelder det motsatte kjønn er det noe annerledes. Jeg synes det er interessant, men jeg kan ikke identifisere meg på samme måten (naturlig nok). Jeg blir mer frustrert og oppgitt over handlinger og tankesett enn i motsatt tilfelle hvor jeg ofte kjenner meg så godt igjen at jeg kjenner det i magen. Andreas går gjennom en frustrerende tid, han dummer seg stadig ut, har kjærlighetssorg, men kommer seg videre med mye galgenhumor. Boken er full av sarkastiske kommentarer, for det mangler ikke på det fra hovedpersonen, som gir den noe ekstra. En liten bok om ungdomstid og forelskelse med mye humor.

fredag 11. desember 2009

The Hunger Games - bok 3


Nå er datoen klar, 24. august neste år kommer bok nummer tre og den siste i The Hunger Games/Dødslekene! De andre bøkene har kommet i september, så det er litt tidligere enn forventet, men altfor lenge til selvfølgelig. Det er godt det finnes mye annet å lese mens man venter. Jeg har planer om å fordype meg i alvenes verden om ikke lenge, men det blir nok plass til litt mer vampyrer også.

onsdag 2. desember 2009

The Lovely Bones - Alle mine kjære


"My name was Salmon, like the fish: first name Susie. I was fourteen when I was murdered on December 6, 1973" Slik begynner The Lovely Bones av Alice Sebold og jeg var fenget fra første setning. Susie Salmon blir drept av en nabo en dag på vei hjem fra skolen, og dette er starten på en roman hvor vi skal møte alle menneskene Susie bryr seg om og se hvordan de takler sorgen etter tapet av Susie. Nettopp Susie er også fortelleren i boken. Hun er i himmelen og forteller oss hva de på jorden tenker og gjør; faren som for alt i verden vil holde fast på datteren og finne ut hvem som har drept henne, moren som vil slippe å forholde seg til det, venner som finner sammen i sorgen og søsken som vil leve videre. Leseren vet hele tiden hva som har skjedd med Susie, men familien vet det ikke. Hvordan får man ro til å leve videre uten å vite? Morderen har også en sentral plass i fortellingen og på denne måten får boken også delvis formen til en kriminalroman. I motsetning til de andre personene vi møter gjennom Susie får vi ikke vite så veldig mye om morderen og hans tanker, og det er dumt, for jeg tror det kunne løftet historien.

Jeg ble som sagt fenget fra første setning, men dette holdt seg desverre ikke gjennom hele boken. Det var partier gjennom hele boken som jeg likte veldig godt, og så kom det partier som fenget meg mindre. Dette holdt likevel interessen oppe gjennom boken som tross alt er en sterk, vakker og lavmælt fortelling. Den reiser tanker hos leseren (ihvertfall hos meg) rundt sorg, død, og ikke minst livet etter døden, selv om den ble i overkant åndelig for min smak. Jeg gir boken en sterk 3er.

Filmatiseringen av denne kommer på nyåret med Peter Jackson (Ringenes herre) som regissør.